Novelleanalyse av Hjemkomsten

Novelleanalyse av ”Hjemkomsten”
Steinar Ose Evensen

Novellen ”Hjemkomsten” er skrevet av den kjente norske novellisten Kjell Askildsen. Den ble utgitt i 1953, og da som en del av Askildsens første novellesamling ”Heretter følger jeg deg helt hjem”. Når novellen i sin tid kom ut, skapte den sterke reaksjoner i landet. Historier som så klart skildret forholdet mellom menn og kvinner på det intime plan var ikke vanlig på den tiden. Særlig skapte skildringene av kvinnens lengsel etter nærkontakt med mannen reaksjoner.

Novellen handler om en hjemmeværende kvinne som venter på at mannen hennes skal komme hjem etter en reise. Hun pynter seg og ordner til mat. Men når mannen kommer hjem, har han allerede spist og er betraktelig mer opptatt av å slappe av med avisen enn av henne.

”Hjemkomsten” er en kronologisk novelle. Vi starter i ”trollspeilet”, der hun står og beundrer seg selv mens hun venter på mannen. Derfra går novellen framover, Hun venter på han, han kommer, han avviser henne, til den til slutt ender med at hun igjen står og ser på seg selv i trollspeilet, dog med et litt annet blikk. Samtidig kan man også si at det er en form for sirkelkomposisjon. Både begynnelsen og slutten starter med at hun står og ser i ”trollspeilet”. I tilegg starter teksten med ”Jeg har kjemmet håret foran speilet. Trollspeilet, som gjør meg penere enn jeg er”. Dette er et klassisk eksempel på en tekst som starter in medias res.

Denne novellen har ikke en spesiell spenningskurve, og stemningen som skildres er mye mer vesentlig når novellen bygges opp mot høydepunktet. Hele tiden mens hun venter på at han skal komme hjem, er det en intens ventende stemning. Man kan høre at veggklokken tikker. Vi forstår raskt at hun har sterke forventninger til det som skal som skal skje, hun gleder seg virkelig til han kommer hjem. Høydepunktet i novellen kan vi si er når han endelig kommer hjem. All ventingen hennes har ført til dette øyeblikket. Men likevel er ikke høydepunket i seg selv det viktigste virkemidlet her. Her er det de motsigende forventningene og gnisningene i forholdet personene imellom som gir historien energi.
Forfatteren har valgt å gi novellen et lett språk. Den bygges opp av korte, presise setninger, og han finner det ikke passende å bruke stor plass på dype skildringer. ”Jeg har kjemmet håret foran speilet.” ”Jeg har vært ute i hagen og plukket iris” Et enkelt og presist språk. Ved å skildre tankene hennes så enkelt, vil nok forfatteren gi oss et bilde av at hun ikke er høyerestående kvinne i samfunnet, og at hun ikke er språklig intellektuell. Hele novellen har en alvorlig grunntone, og her finns ikke snev av humor. Her er det i all hovedsak ikke selve språket som er det viktige, men det som står skrevet mellom linjene.
Første del av novellen blir presentert gjennom første persons synsvinkel. Vi blir kjent med kvinnen gjennom jeg-personen. Dette gir oss innsikt i hennes tanker og opplevelse av miljøet rundt. Ved det punket hennes mann trer inn i novellen skifter vi synsvinkel til en refererende autoral synsvinkel. Nå er leseren ”flue på veggen” og får ingen informasjon om tankene til noen av dem. I den siste delen, hvor hun går inn på rommet sitt har vi en tredje persons synsvinkel. Det blir vi presentert for hennes tanker og gjerninger som hun. Denne vekslingen mellom forskjellige synsvinkler er et av virkemidlene han benytter seg av for å gi novellen dens karakter. Kjell Askildsen ønsker at vi først skal sette leseren inn i kvinnes situasjon og få sympati for henne, samtidig som man skal få forståelsen av at her er ugler i mosen. Når han skifter til den autoralt refererende synsvinkelen er det viktig for at vi skal kunne se konflikten mellom dem fra utsiden, men samtidig har med oss sympatien for kvinnen vi skaffet oss i første del. Den siste delen gir oss innblikk i hennes reaksjon, og underbygger antagelsene man har bygd opp gjennom novellen.
”Hjemkomsten” har også noen symboler som er med på å beskrive problemene mellom dem.
”Trollspeilet” er på en måte et magisk speil som gjør henne vakrere enn hun er. Det samme gjør også kvinnen når hun fantaserer om forholdet deres. Det er slett ikke så fint som det høres ut som i innledningen. Radioen som kommer inn i historien omtrent på samme tidspunkt som mannen har dårlige signaler og skurrer. Dette kan en si gjenspeiler seg i forholdet mellom de to. De er overhode ikke på samme kanal, og signalene de sender hverandre skurrer voldsomt.

I ”Hjemkomsten” er det bare to personer vi blir presentert for. Kvinnen, som vi først blir presentert for, ser virkelig fram til at mannen hennes skal komme hjem, hun pynter seg, pynter huset med blomster og har planlagt å stelle i stand et bedre måltid. Men samtidig forstår vi raskt at hun også er svært usikker på seg selv. ”Trollspeilet, som gjør meg penere enn jeg er” kommer allerede i andre setning, og flere eksempler på dårlig selvfølelse kommer i rekke og rad i begynnelsen av teksten. Hun har et inderlig ønske om å tilfredsstille mannen sin, og samtidig tilfredsstille sine egne behov. Hun vil at han skal føle seg tiltrukket av henne, samtidig som hun ønsker å føle seg tiltrekkende. Men også her får vi en forståelse av at det sensuelle forholdet dem imellom overhode ikke er rosenrødt, og også her må hun virkelig arbeide med å overbevise seg selv om at hun har noe tilfredsstillende å tilby han. Det er lite direkte eller indirekte beskrivelser om hennes konkrete utseende, og det er tydelig at forfatteren mener det er sjarmen, selvfølelsen og dermed utstrålingen hennes som her er det vesentlige. Og dermed også hennes del av problemet karakterene mellom. Karakteren hennes er dynamisk. I dette tilfellet på en slik måte at vi forstår at hun ikke har den store troen på seg selv, men gradvis bygger den opp mot hennes gjenforening med mannen. Og til slutt hvordan hun til slutt får den knust når han sender ut de signalene han gjør.
Mannen hennes blir vi mindre kjent med, og personligheten hans blir også i større grad uklar. Selv om historien bygger seg opp mot hans fysiske tiltredelse, blir synsvinkelen i fra dette øyeblikket refererende i den grad at vi ikke slipper til under huden hans. Men når han kommer hjem og inn i historien får man bekreftet og konkretisert de problemene man antok at var mellom dem da man ble kjent med kvinnen. Uansett får man innblikk i litt av hans væremåte i måten han kommuniserer med henne på. Det fremstår klart at han er sliten etter reisen han tydeligvis har vært på. Men selv om han sier han er utkjørt, kommer det likevel fram en manglende interesse for hans livsledsager. Hans gjensyn virker mer rituelt enn gledelig og kjærlig. Han var rask med å skru på radioen og sette seg med avisen, noe som signaliserer at han ikke er spesielt interessert i kontakt med henne. Han svarer kort og nokså arrogant på spørsmålene hun serverer han, og har på ingen måte tenkt å vise glede for hennes tilstedeværelse, eller for hennes streben for å gjøre han fornøyd. Tvert imot bryr han seg verken om hennes sensuelle, estetiske eller kulinariske bestrebelse.

Når det gjelder miljøet i novellen, er det heller ikke skildret på en konkret måte. Men vi forstår gjennom kvinnes personlighet og gjerninger at det er et relativt stille miljø i dette hjemmet. Det er klare indikasjoner på at dette er en hjemmeværende kvinne som ikke har alt for mye å bedrive tiden med, og det virker heller ikke som hun på noen måte har noe sort sosialt nettverk. Mannen har sitt arbeid, hjemme er det de to og lite annet. Om det er noen gang har vært barn inne i bilde, så er de uansett ikke en del av hverdagen i denne husstanden lengre. Det at miljøet virker så fattig, underbygger klart problemene som er mellom de to. Her er det lite rom for krydder i hverdagen, og ”a4-stilen” virker nesten altoppslukende.

Ved å konkret gi oss innblikk i hennes tanker og mangel på selvtilfredshet, og mer indirekte skildre det kjedelige og stille miljøet, den vanskelige og noenlunde fraværende kontakten mellom karakterene og den litt dystre stemningen som gjennomsyrer hele historien forstår vi at temaet for novellen er kommunikasjonsproblemer mellom han og henne. Det innebærer kommunikasjon på det språklige plan, men også kroppsspråket og signalene de gir hverandre.
Budskapet kan ut i fra temaet være formulert på flere måter, men i all hovedsak kan det sammensluttes til at man må samarbeide og kommunisere for å kunne forstå hverandre og hvordan man skal kunne tolke signalene de gir hverandre.